
Waor de mooie, stille heide
’t Land mit sangen kleid bedekt;
Waor de nievre menschenhanden,
’t Laand uut jaoren slumer wekt,
Zing ik veur dat mooie land,
Zing ik veur dat mooie land:
‘k Heb u laif! mien Grönn’gerland!
‘k Heb u laif! mien Grönn’gerland.!
Waor het lachend gruin van boskes
’t Kleid van broene haide zoomt;
Waor deur ’t veld mit golden koren
Hunze, Ao of Lauwers stroomt,
Zing ik veur dat mooie land,
Zing ik veur dat mooie land:
‘k Heb u laif! mien Grönn’gerland!
‘k Heb u laif! mien Grönn’gerland.!
‘k Blief die trau, land van geboorte,
‘k Hol dien taol altied in eer;
Waor ‘k ook kom, of waor ’k mag wezen,
Juust in ’t vremde trekt dat meer.
‘k Zing veur die, mien mooie land,
‘k Zing veur die, mien mooie land:
‘k Heb u laif! mien Grönn’gerland!
‘k Heb u laif! mien Grönn’gerland!